Askeladden som fikk prinsessen til å løgste seg

Det var engang en konge som hadde en datter, og hun var så slem til å lyve, at ingen kunne være verre. Så satte han ut, at den som kunne lyve slik at han fikk henne til å løgste seg¹, skulle få både henne og det halve riket. Det var mange som prøvde på det; for alle ville gjerne ha prinsessen og det halve riket, men ille gikk det dem alle sammen.

Så var det også tre brødre som skulle prøve lykken. De to eldste la da først avsted, men det gikk ikke dem bedre enn alle de andre. Så skulle Askeladden i veien, og han traff prinsessen i fjøset.

«God dag,» sa han, «og takk for sist!»

«God dag,» sa hun, «og selv takk for sist! Dere har ikke så stort fjøs dere, som vi likevel,» sa hun; «for når en gjeter står i hver sin ende og blåser på bukkehorn, så kan de ikke høre hverandre.»

«Å jo da,» sa Askeladden, «vårt er mye større; for når en ko tar kalv i den ene enden av det, så bær den når den kommer i den andre.»

«Ja så,» sa prinsessen. «Ja, men dere har ikke så stor okse, dere likevel som vi; der ser du den! Når det sitter en på hvert horn, så kan de ikke nå hverandre med en målestang.»

«Pyt!» sa Askeladden, «vi har en okse så stor, at når det sitter en på hvert horn og blåser i lur, så hører de ikke hverandre.»

«Ja så,» sa prinsessen. «Men dere har ikke så mye melk, dere likevel som vi,» sa hun; «for vi melker melk i store embærer og bærer inn og slår i store gryter og yster store oster.»

«Å, vi melker i store kar og kjører inn og slår i store bryggepanner og yster oster så store som hus, og så har vi en elgsblakk² merr til å tråkke osten i hop; men engang så fallet den i osten, og da vi hadde ett på osten i syv år, traff vi på en stor elgsblakk hest. Den skulle jeg kjøre til kvernen med engang, så røyk ryggen av på den; men jeg visste råd for det, jeg tok en granbuske og satte i den til rygg, og annen rygg hadde den ikke siden, så lenge vi hadde den. Men den grana vokste og ble så stor at jeg kløv til himmels opp igjennom den, og da jeg kom dit, satt jomfru Maria og spant bustereip³ av grynsodd⁴. Rett som det var, så røyk grana av, og jeg kunne ikke komme ned igjen; men jomfru Maria rendte meg ned i et av reipene, og så kom jeg ned i en revekule; og der satt mor mi og far din og lappet sko, og rett som det var, så slo mor mi til far din, så skurven fløy av ham.»

«Det løgst du!» sa prinsessen, «far min har aldri vært skurvet her i verden.»

Fotnoter

1. løgste seg = innrømme at hun hadde løyet ↩

2. elgsblakk = gulbrun av farge som en elg ↩

3. bustereip = tau laget av linnfiber ↩

4. grynsodd = morgensol ↩