Haren som hadde vært gift

Det var engang en hare som var ute og gikk i det grønne. «Å hurra, hei og hopp!» skrek han, hoppet og sprang, og rett som det var, gjorde han et rundkast bortetter og sto på tåen i gresset.

Så kom det en rev luskende.

«God dag, god dag!» sa haren. «Jeg er så glad i dag, for det jeg har vært gift, skal du vite,» sa han.

«Det var vel det da,» sa reven.

«Å, det var ikke så vel heller, for hun skar hardt på hornene, og så var det et troll til kjerring jeg fikk,» sa han.

«Det var ille det da,» sa reven.

«Å, det var ikke så ille heller,» sa haren, «for jeg fikk rikdom med henne, hun hadde en stue.»

«Det var da vel det,» sa reven.

«Å, det var ikke så vel heller,» sa haren, «for stua brente opp, og alt det vi eide.»

«Det var da riktig ille,» sa reven.

«Å, det var ikke så ille engang,» sa haren, «for hun brente opp kjerringen med.»